Skjermbilde 2015-09-08 kl. 14.28.03

Pust dypt inn

Tekst: Eileen Danielsen.

Det du ikke ser kan skade deg. Et lokk av forurenset luft legger seg over norske byer om vinteren. I Bergen kaller de det «giftlokket».

Nærmere 1500 mennesker dør for tidlig hvert år i Norge på grunn av skadelig byluft (RETTELSE:Ved en inkurie har et ekstra null sneket seg inn i siste nummer av Del godene. Det korrekte antall som dør  for tidlig på grunn av skadelig byluft er ikke 15.000, men altså 1.500). Det er den dramatiske konklusjonen til Astma- og allergiforbundet.

– Det er et par måneder om vinteren hvor man kan se at snøen blir brun. Da ser du fysisk forurensningen. Resten av året merker du det ikke hvis du ikke er dårlig selv. NO2 lukter ikke og smaker ikke. Ute av syne, ute av sinn. Men det er en snikende prosess som gjør folk syke over tid, forteller Bo Alexander Gleditsch, kommunikasjonssjef og assisterende generalsekretær i Astma- og Allergiforbundet.

Biler virvler opp svevestøv, små partikler vi puster inn og som gjør skade på luftveiene. Utslipp fra biler, store båter som ligger til kai, vedovner og oljefyring bidrar til å forverre luftkvaliteten. Grenseverdiene i forurensningsforskriften overskrides jevnlig i norske byer, ifølge Miljødirektoratet.

– Selv om grenseverdiene for svevestøv overholdes i mange byer, vet man at det er uønskede helseeffekter også under disse nivåene, skriver de i en epost.

Konklusjonen man kommer til når man begynner å jobbe med spørsmålet er at Dårlig luft kan være et av de mest underkommuniserte helserisikoene vi står overfor i Norge i dag. Luftforurensning er en av de viktigste årsakene til dårlig helse og for tidlig død i verden.

For få som bryr seg

På kalde og solrike vinterdager legger det seg et synlig, grått lokk over Bergen. De lokale kaller det «giftlokket». Forskere kaller det «inversjonslaget».

– Det er kort fortalt kald luft som legger seg som et lag over resten av lufta. Du kan se det om vinteren. Eksos og utslipp ligger lavt i terrenget, så det blir høy konsentrasjon av utslipp nede, sier Endre Nielsen. Han er gruppesekretær i Byluftlisten som ble startet i Bergen ved forrige kommunevalg utelukkende for å få ren og trygg luft i byen.

– Bylufta ble nærmest totalt ignorert av de store partiene, og var en irriterende sak for dem. Vi startet som en kuriositet for å få mer fokus på bylufta i Bergen. Vi følte det var for få som brydde seg, sier Nielsen.

Selv om Byluftlisten har valgt å ikke stille med lister til årets valg, vil medlemmene fortsatt kjempe for bedre byluft gjennom de andre partiene i byen. Flere av medlemmene finner man nå på SVs lister.

– Tiltakene for bedre byluft er lite velgervennlige. Man kan ikke komme utenom at biltrafikken utgjør en vesentlig del, og i Bergen gjelder det også båter i havna med motorene på. Det er lite populært å begrense folks bilbruk, forteller Nilsen

Skader barn

For høye konsentrasjoner av svevestøv og NO2 kan være helseskadelig for alle mennesker, men barn, eldre og folk med luftveisproblemer er spesielt sårbare.

I byene blir lufta i perioder så dårlig at barn, kronisk syke og eldre blir bedt om å holde seg inne. Astmatikere er en del av denne gruppen. Gleditsch sier det er mange flere som sliter enn man skulle tro.

– Det er et økende antall barn som får astma og allergi. I Oslo har 25 prosent, altså hvert fjerde barn, astma. Det er barneastma, og de kan vokse det fra seg.

Men med en oppvekst i dårlig byluft taler ikke forholdene til barnas fordel. Marianne Aanerud er lege og spesialist i indremedisin og lungesykdom. Hun forteller at barn trenger mer oksygen enn voksne.

– Lungene til barn kan ta mer skade enn de voksnes. Det er farligere fordi lungene er under utvikling. Barn trenger mer surstoff, så de puster raskere. De trenger mer oksygen per kilo, og er mer aktive, sier Aanerud.

Skremmende tall

Aanerud er snart ferdig med doktorgrad i lungebiologi, og har også vært aktivist på Byluftlisten. Hun reagerer på at det kun er de med kroniske lidelser som rådes til å holde seg inne når lufta er på sitt verste.

– De med kroniske lidelser bør holde seg inne. Også de som har hjertesvikt bør være forsiktige, og de med hjerneslag kan få forverret sine symptomer. Dette påvirker alle. Når du puster inn svevestøv og NO2-gass, så irriterer det lungene og lungeslimhinnene som må rydde opp i det. Det kan oppstå betennelse, astma eller KOLS, og en vanlig forkjølelse kan vare lenger, sier Aanerud.

En skrekkhistorie fra England illustrerer hvor farlig luftforurensning kan være.

– I London i 1952 var det et tilfelle av voldsom stillstand av luft. Det blåste nesten ikke, og det var sprengkaldt. Røyken lå tjukk i gatene, for de fyrte jo med kull. Det lå et giftlokk over byen, og da økte dødeligheten voldsomt de neste fem dagene. Ikke bare blant spebarn og eldre, men dødeligheten var også mye høyere blant voksne mennesker. Etter ett år mente de at totalt 10 000 døde på grunn av giftlokket, og 100 000 fikk skader av den dårlige lufta. Det er skremmende tall, forteller Aanerud.

Også i Oslo har forskning vist et høyere antall dødsfall dagene etter en periode med høy luftforurensning. Det melder en rapport fra 2014 skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet, Statens vegvesen og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hyperlokalt problem

Å utvikle en miljøvennlig by er en lang prosess. Nielsen ønsker fokus på god byplanlegging i årene fremover. Man må si nei til flere eneboliger og ja til leiligheter, mener han. Men når en by allerede er utviklet for bilbruk forstår Nielsen at folk kan bli frustrert over mer bompenger.

– Når man har rigget byen for bilbruk er det forståelig at det skaper frustrasjon at det skal koste mer å kjøre bil, men ett sted må det begynne. Det er vanskelig å få folk til å endre vanene sine og hvordan de reiser, sier han.

Men hva kan man gjøre selv? Aanerud råder deg til å oppsøke sidegater når du ferdes rundt i byen til fots eller med sykkel.

– Luftforurensning er et hyperlokalt problem. Svevestøv, særlig det tunge, flytter seg ikke så veldig langt. Forskjellen på luftforurensningen ved en motorvei og 100 meter unna er ganske stor. Du får i deg mer hvis du går langs en trafikkert vei enn hvis du går i en bakgate, sier hun.

Man bør også begrense bilbruken mest mulig. Du er ikke beskyttet for forurensningen selv om du sitter inni en bil. Det glemmer folk, sier Aanerud.

– Selv om du kjører får du mye luftforurensning i deg, for det kan være like mye eller mer inni bilen. Hvis du står i kø på motorveien er det masse forurensning rundt deg, sier hun.

Det er de korte turene med bilen som forurenser mest, fordi en kald motor forurenser mer enn en varm. Aanerud oppfordrer alle til å bytte ut bilen med sykkelen eller beina når de bare skal en liten tur i butikken.

– Hvor mange av kjøreturene er under tre kilometer? Det er de turene folk hadde hatt godt av å gå. Ta med trillebagen og gå til butikken, så forurenser du ikke, og det er et tiltak for folkehelsa. Hvis man tilrettelegger for gående og syklende, så tror jeg vi vil se helseeffekter, sier hun.
Vaktbikkjer

– Vi kommer til å være vaktbikkja på dette området. Hvis flere blir syke så får vi kanskje flere medlemmer, men vi vil ikke ha flere medlemmer, sier han.

Gleditsch tror ikke at alle forstår alvoret av luftforurensningen fordi det er et problem som ikke er synlig i hverdagen.

Han kommer med to advarsler:

– Det ene er at vi ikke må sette tiltakene for bedre luftkvalitet opp mot hverandre, men gjennomføre dem. Det andre er at vi ikke må falle for fristelsen til å tro at vi har løst problemet fordi det ikke er rødt hele tiden. Vi vil ha helt trygg luft, ikke luft som ikke nødvendigvis er så skadelig, sier han. Rødt er ikke noe vi skal behøve å leve med. Rødt betyr fullstendig krise.