©Sigrid Olsson/AltoPress/Maxppp ; High school student raising hand in class, looking over shoulder

Barn uten fritid

Seksåringer fikk ikke lekser før Kunnskapsløftet. Hva om de nå løfter for tungt?

Sommerferie! Det er mandag i morgen, men det kommer ingen ukeplan hjem i sekken. Det er syv herlige uker til vi må begynne leksemaset igjen! Hurra!

Om du ikke har hatt barn i førsteklasse siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har du kanskje ikke fått med deg hva som forventes av dagens seksåringer. Da seksåringene kom inn i skolen i 1997, skulle den nye førsteklassen ha barnehage­pedagogikk.

Barna skulle gjøres leseklare, men det ble ikke forventet at de skulle lære å lese. De siste ni årene, etter Kunnskapsløftet, har norske seksåringer hatt en helt annen opplevelse. Førsteklassinger skal lære å lese. Og om de ikke kan lese godt nok til kartleggingsprøvene i april, scorer de rødt, og det er grunn til bekymring. Jeg er bekymret, men ikke over at en førsteklassing ikke husker forskjellen på U og O. Jeg er bekymret over hva vi gjør mot ungene våre.

Seksåringene er på skolen i mange timer hver dag. De kommer seinest klokken 08.30, og de fleste går hjem eller blir hentet mellom 15.30 og 16.30. Jo da, deler av dagen deres er SFO, men dette er ikke det samme som fritid. Barna våre har like lange arbeidsdager som voksne.

Men i motsetning til voksne krever vi at barna skal jobbe hjemme i tillegg til på sitt arbeidssted. Hvorfor synes vi det er greit?

Jeg har fortsatt noen av ukeplanene til eldstejenten min som begynte i førsteklasse som seksåring før Kunnskapsløftet. Det står ingenting om lekser på de fleste av ukeplanene, men i mai fikk de lekse: De skulle fortelle om 17. mai til familien sin. Det er en fin lekse for en seksåring.

I november 2014 – etter bare tre måneder som skolebarn – var leksen til lillesøster på seks ganske annerledes. Hun skulle jobbe med ukens leseark i 15 minutter hver dag, og stave seg gjennom ord som «s-i-v» og «t-ø-f-f» og «u-l-v-e-n». Hun hadde et tosidig matteark å gjøre til onsdag og måtte også øve daglig på fem diktatord som hun skulle kunne skrive både i store og små bokstaver til den ukentlige diktatprøven.

Til sommeren er mattearkene blitt til 40 regnestykker, enkle, ja visst, men overveldende mange etter en lang dag. Skrivearkene krever hele setninger, og vi skal selvfølgelig fortsatt sørge for at hun øver på leseboken hver dag.

Ikke bruk mer enn 45 minutter på leksen hver dag, sa læreren på foreldremøtet ved skolestart. 45 minutter!? For en seksåring? Tror vi virkelig at barn har endret seg så mye på ni år? På tyve år? Da dagens 30- og 40-åringer var seks år, gikk vi fortsatt i barnehagen. Fikk vi et dårligere samfunn fordi vi ikke satt med lekser hver ettermiddag?

Seksåringer er små. De skal helst i seng halv åtte, sa helsesøsteren på skolen vår til meg. Da er det jammen ikke mye tid, fra SFO-henting til leggetid, til å få plass til alt en seksåring trenger.

Er hjemmelekser for en seksåring virkelig viktigere enn å få tid til en rolig middag med familien, til å leke i gaten med nabobarna, å høre mamma eller pappa lese ved sengekanten og å legge seg tidlig? Jeg synes ikke det.

Det finnes mye forskning om effekten av lekser, men fordi forskere har sett på forskjellige grupper i forskjellige land på forskjellige måter, er konklusjonene ulike. Likevel er det noen funn som går igjen.

Lekser øker sosiale forskjeller fordi ikke alle foreldre har mulighet til å hjelpe barna med leksene. Det er ganske stor enighet om at visse typer lekser på ungdomstrinnet og i videregående øker elevenes læring litt. Men det er lite som tyder på at lekser i barneskolen har noen læringseffekt. Noen studier finner til og med at barn som må gjøre lekser i ung alder mister motivasjon seinere og gjør det dårligere når de blir eldre. Så hvorfor begynte vi egentlig å gi seksåringer lekser?

Statsminister Erna Solberg mener at lekser er viktig fordi det lærer barna å jobbe hardt. Det skrev hun i bloggen sin for noen år siden. Tenkte du på seksåringene våre da du skrev det, Erna? Det er opp til skolene å bestemme om barna skal få lekser, skrev kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i et svar i Aftenposten til en ungdom som syntes lekser tok for mye tid.

Noen skoler har valgt bort lekser. Selfors skole i Rana har «læringslab» på skolen i stedet for hjemmelekser. Solberg skole i Asker gir kun leselekser, mens Digermulen skole i Lofoten ikke har gitt lekser på 14 år, med gode erfaringer.

Rektoren på Digermulen sier de får mer tid til læring på skolen, for de slipper å bruke tid til å sjekke at lekser er gjort og gi anmerkninger, og de slipper elever som henger etter fordi de ikke har gjort leksene. Skolen scorer også bedre på både trivsel og nasjonale prøver enn andre skoler som har lekser.

Noen av vennene mine har foreslått at vi skifter skole om vi ikke liker leksene. Montessoriskolen har skoledager til klokken tre og ingen lekser i småskolen, forteller de meg.

Jeg leser på Steinerskolens nettsider at de heller ikke har lekser. Men jeg liker nærskolen vår. Jeg syns læreren til førsteklassingen gjør en fabelaktig jobb med barna. De som jobber på SFO, er også flinke, og seksåringen trives. Det er bare disse leksene som er problemet.

Andre venner sier de har erklært leksestopp i perioder. De har sett at barna sliter, og har sagt til læreren at nå gjør vi ikke mer lekser. Det har gjort at de har kommet seg over en kneik og etter noen måneder så går det greit å begynne med lekser igjen. Vi har også vært innom dette i noen perioder. Men leksestreik er jo ingen ideell løsning. Barnet kan ikke være ordentlig med når leksene gjennomgås på skolen. Og vi foreldre bør jo helst være på lag med lærerne og ikke motarbeide dem.

Men jeg vil ikke lære barna mine opp til at livet bare skal bestå av jobb og lekser og mas. Ja visst skal de lære å jobbe hardt, men jeg tror de gjør det best når de er opplagte. Ikke etter en lang skoledag, og ikke når det går utover fritiden deres.

Litt lekser på ungdomsskolen er helt i orden. Ungdommene trenger mindre søvn, er mer selvstendige og går hjem fra skolen lenge før førsteklassingene kommer hjem fra SFO. Kanskje det er greit med litt lekser for de største i barneskolen også. Men vi kan ikke kreve at småskolebarn skal gjøre lekser etter en åttetimers arbeidsdag på skole og SFO.

Lekser til seksåringer har vi aldri hatt før. Det er et gedigent eksperiment med barndommen til ungene våre. Jeg er bekymret. Men ikke for at seksåringer ikke kan lese. Jeg er bekymret for en generasjon av barn uten fritid.

Skrevet av: Jill Walker Rettberg, professor ved institutt for lingvistiske, litterære og etiske studier, UiB